[fusion_builder_container hundred_percent=»no» hundred_percent_height=»no» hundred_percent_height_scroll=»no» hundred_percent_height_center_content=»yes» equal_height_columns=»no» menu_anchor=»» hide_on_mobile=»small-visibility,medium-visibility,large-visibility» status=»published» publish_date=»» class=»» id=»» background_color=»» background_image=»» background_position=»center center» background_repeat=»no-repeat» fade=»no» background_parallax=»none» enable_mobile=»no» parallax_speed=»0.3″ video_mp4=»» video_webm=»» video_ogv=»» video_url=»» video_aspect_ratio=»16:9″ video_loop=»yes» video_mute=»yes» video_preview_image=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» margin_top=»» margin_bottom=»» padding_top=»» padding_right=»» padding_bottom=»» padding_left=»»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ layout=»1_1″ spacing=»» center_content=»no» link=»» target=»_self» min_height=»» hide_on_mobile=»small-visibility,medium-visibility,large-visibility» class=»» id=»» background_color=»» background_image=»» background_image_id=»» background_position=»left top» background_repeat=»no-repeat» hover_type=»none» border_size=»0″ border_color=»» border_style=»solid» border_position=»all» padding_top=»» padding_right=»» padding_bottom=»» padding_left=»» margin_top=»» margin_bottom=»» animation_type=»» animation_direction=»left» animation_speed=»0.3″ animation_offset=»» last=»no»]
Linjeskift
Alta Kraftlag reagerer sterkt på påtvunget funksjonelt skille
Alta Kraftlag ved direktør Per-Erik Ramstad er ikke fornøyd med de endringer som ble avtalt under forhandlingene av ny regjering. Særlig er det den nye grensen for funksjonelt skille vi reagerer på. Vi ser ingen fordeler for våre kunder ved å påtvinge oss dette nye regelverket. Vi har allerede lav nettleie, høy leveringssikkerhet og svært høy kundetilfredshet. Når vi nå blir påtvunget endringer som medfører ekstra byråkrati og kostnader, samtidig som vår handlingsfrithet blir begrenset, må vi reagere.
Funksjonelt skille innebærer at nettselskapets skal driftes uavhengig av annen virksomhet. Dette betyr blant annet at personer i ledelsen i nettselskapene ikke kan delta i ledelsen i andre selskap i konsernet som driver annen virksomhet. Morselskap eller kontrollerende eier av nettselskapet har overordnet styring over de økonomiske rammene til nettforetaket, men kan ellers ikke gi instrukser i den daglige driften av nettselskapet eller om utbygging eller oppgradering av nettet.
I praksis betyr dette økte kostnader til administrasjon, ledelse og drift av selskapet uten at dette gir noen effekt på kundeservice eller leveringssikkerhet. Det er bare mer påtvunget byråkrati. Disse økte kostnadene vil føre til høyere nettleie.
[/fusion_text][fusion_text columns=»» column_min_width=»» column_spacing=»» rule_style=»default» rule_size=»» rule_color=»» hide_on_mobile=»small-visibility,medium-visibility,large-visibility» class=»» id=»»]
Ramstad har på våre vegne vært aktiv i debatten og det er særlig statssekretær Rikard Gaarder Knutsen i Olje- og energidepartementet som har svart på vegne av regjeringen. I et av innleggene sier statssekretæren blant annet:
I ny regjeringsplattform har vi slått klart fast at vi vil jobbe videre med å finne gode tiltak for å utjevne nettleien gjennom et godt organisert strømnett. I dette ligger klart at arbeidet med å sikre en konsolidering av bransjen videreføres, skriver Gaarder Knutsen.
Dette betyr, slik vi skjønner det, at man ønsker at nettselskap skal tvinges til sammenslåing for at nettleien skal utjevnes. Alta Kraftlag har svært lav nettleie, og om vi må slå oss sammen med våre naboer vil dette bety at våre kunder vil få høyere nettleie.
Regjeringen endelig ærlig om sine hensikter
Vi legger merke til at regjeringen endelig kaller spaden ved sitt riktige navn, men er oppgitt over troen på at sanering av distriktsselskap vil sikre utjevning av nettleie. Selv med massiv konsolidering (samenslåing) av nettselskap i distriktene, vil det fremdeles være store regionale forskjeller i nettleien.
Bak dekke av hensyn til kundene fortsetter regjeringen et konsolideringsdriv, og det med svært negative konsekvenser for kundene de hevder å ville beskytte, sier Ramstad. Det er jo heller ikke selvsagt at alle kunder ønsker en utjevning av nettleien. En utjevning vil bety av Alta Kraftlags kunder som i dag har svært lav nettleie må betale mer for å få strøm levert til sin bolig.
Vil gi dårligere service
I innlegget «Sjokkert over regjeringens omkamp» kritiserer Ramstad regjeringens snuoperasjon om det funksjonelle skillet, spesielt regjeringens påstand om at den nye grensen er i kundens interesse.
«For kundene kan dette bety at det tar lengre tid å få rettet feil og utført nødvendige oppgaver – rett og slett dårligere service. Samtidig vil våre kostnader øke. I neste omgang vil kundene måtte betale gjennom økt nettleie», sa Ramstad i et intervju med avisen, og fortsatte:
«Jeg klarer ikke å se noen annen motivasjon fra regjeringspartiene enn at de vil tvinge fram noen få store selskap på bekostning av selskap i distriktene.»
Debatten var i gang
Intervjuet i Altaposten ga svar fra statssekretær Gaarder Knutsen.
Kravene vil motvirke faren for at det gis fordeler til konkurranseutsatt virksomhet som kraftproduksjon, eller at nettleien som kundene betaler også går til annen virksomhet i konsernet. Dette er ikke en reform for nettselskapene, men en reform for kundene, het det i svaret.
Og Ramstad parerte: Dersom det er riktig at sammenslåing av nettselskaper er en god løsning, burde det være mulig å få dette til på annen måte enn gjennom å direkte påføre bedriftene økonomisk skade. Å påføre bedriftene ekstra kostnader kommer ingen kunder til gode, ikke i noen bransjer, heller ikke i denne, skrev han.
Omkamp på omkampen
Altaposten skriver i det opprinnelige intervjuet med Ramstad at lederen i Troms og Finnmark KrF, Svein Iversen, var svært aktiv for å få KrF på Stortinget til å støtte fjorårets omkamp om det funksjonelle skillet. Denne omkampen endte med at grensen ble trukket på 30 000 kunder.
Iversen sier til avisen at han forstår bransjens reaksjoner.
Med regjeringserklæringen om å senke grensen for funksjonelt skille til selskap med over 10 000 nettkunder blir det en omkamp på omkampen. Det er svært betenkelig. Stortingsvedtak bør respekteres, og jeg har stor forståelse for reaksjonene som kommer fra kraftbransjen, sier han.
Ramstad selv varsler en omkamp på omkampen på omkampen.
Selskapene som nå plutselig må innføre et funksjonelt skille, må få tid til å gjennomføre prosessen. Det er bare to år til neste stortingsvalg. Vi har ingen planer om å bli konsolidert inn i en større enhet, påpeker han.
Hevder KrF hestehandlet
Asle Strand i KS beskylder KrF for hestehandel. Strand skriver i sin kronikk i Europower, følgende:
«Fornuften seiret da KrFstemte for forslaget om at de mindre selskapene ikke skulle påføres helt åpenbare ulemper. At et parti søker regjeringsmakt ligger i politikkens natur. Kameler må svelges når enighet skal oppnås på tvers av partier. I denne sammenhengen er kamelen forutsigbarheten i en av landets viktigste bransjer.
Marked finansiert med monopolpenger
Kundesjef i VOOKS Nett AS har en interessant betraktning av hvordan politikken påvirker bransjen og påfører nettselskap kostnader.
Alta Kraftlag er ikke alene i kampen
Vi kommer til å fortsette kampen for at vi som selskap skal kunne drives like effektivt og godt som i dag, og har heldigvis noen politiske støttespillere. Vi er et selskap heleid av våre egne kunder, og kan ikke la det gå ubemerket at disse kundene vil oppleve høyere nettleie og dårligere service på grunn av unødvendige regelendringer fra regjeringen.
Runar Sjåstad tar knallhardt oppgjør med regjeringspartiene i denne artikkelen.
[/fusion_text][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]